Hallo dukketeater

I’m lookin’ forward to all the good times you’re gonna give to us.

(It’s just his serious face. His not sad or anything, luckily )

Nok en høst

Så rart at vi har bodd i huset vårt i over 1 år.

Jeg kan ikke riktig huske når vi flyttet inn. Men mye har skjedd på et år også. Guttene har jo selvfølgelig vokst, og lært seg stadig nye ting. Søskensjalusien har gått litt i bølgedaler, akkurat nå så er det i alle fall ikke krangling 24/7, de kan leke veldig fint sammen, og har mye omsorg for hverandre, heldigvis. Småen har ekstra mye følelser inne i seg, og vi holder på å jobbe litt med det nå, og prøver ut en metode som blir noe ala musikkterapi. Vi opplever bedring på flere plan, så kan det vel være at vi kanskje må endre litt på andre ting her hjemme også.

Småen er i alle fall fornøyd i høst, for han har nemlig lært seg å sykle! Han fikk løpesykkel den sommeren han var 2,5 – og har aldri hatt sykkel med støttehjul (eller trehjulssykkel). I fjor begynte han å ha få skikkelig god balanse på sykkelen, men Småen er en forsiktig herremann, og jeg ville ikke presse på noe ift tohjuling. I våres satte ham jeg på en tohjuling inne på en sportsforretning, og det gikk ikke bra, men samtidig ble han mer og mer i farta på løpesykkelen. I barnehagen har de sykler med pedaler på framhjulet, som kan brukes som løpesykler også, etterhvert turte han å prøve å sykle på disse – og da var tiden kommet for å prøve på en ordentlig sykkel med kjede og pedaler “midt på”. Vi fikk komme og prøve, og arve sykkel hos en snill familie vi kjenner, og jammen – etter noen minutter på parkeringsplassen, syklet Obo fint rundt. Litt problemer med å komme seg i fart, men det kommer. Grynet er allerede lynrask på løpesykkelen som han fikk til 2-årsdagen, en miniutgave. Noe som er litt merkelig, ettersom han ikke har sittet SÅ mange ganger på den sykkelen, vi har ikke akkurat ideelle forhold utafor her. Der er det nok mer snakk om at han har skjønt teknikken i hodet, og så prøver han det ut i praksis.

Grynet skravler og skravler, og siden 2-årsdagen har det blitt mer og mer setninger. Han snakker nok stort sett med setninger nå, altså. De fleste ordene ligner på det de skal være, men han har noen søte babyord som jeg ikke vil plukke av ham. Han spør f.eks “Mamma, kan æ sjå “vdvd?” Dvd, altså. Og så vil han gjerne “fask sæ”, i stedet for “vask sæ”. Men gutten får fram det han vil, både hjemme og i barnehagen, det er det viktigste. Han har blitt så morsom i barnehagen også, etter noen såre dager etter oppstart igjen. Barnehagen var jo stengt i 4 uker, så for en 2-åring, blir det nesten som å begynne på nytt. Men tidligere i høst begynte han plutselig å si “Nakkes! Hadet, mamma!” hvis jeg ble hengende for lenge rundt ham. Da var det jo bare å tusle avgårde da, klar beskjed! På 2-årskontrollen ble det klart at han endelig er inne på gj.snittskurven igjen, i forhold til vekt og lengde. Han er fremdeles liten og lett, men følger ikke bare sin egen kurve lenger, i alle fall.

Småen har vært interessert i bokstaver lenge, såpass lenge at det har rukket å komme og gå i flere bolker. Akkurat nå er han skikkelig inne i tegneverdenen. Meget sterkt inspirert av Øisteins blyant, og han tegner og tegner. Han sitter med tegnebrettet sitt og lager de flotteste kunstverk, og det er så morsomt å se hvilke talenter som vokser fram i ungene. Ganske så tilfeldig, fant jeg ut at han kan å sette sammen bokstavlyder nå. Han har strevd med det en stund, fordi jeg lærte ham bokstavnavnene først, da han var liten. Og så har jeg prøvd å øve inn lydene etterpå. Men nå kan han de fleste lydene, og kan kombinere mange av dem. Men greia er, at han synes ikke det er noen stor greie, at han kan lese. Jeg husker da jeg var liten og knakk lesekoden. Jeg syntes det var STORT. Den første turen inn til storbyen etter at jeg hadde knekt koden, satt jeg i ekstase og ropte ut for hvert reklameskilt vi kjørte forbi “Mamma det står ditt!!!”, “Mamma, sjå! Det står datt!” – jeg var skikkelig gira, og det er sikkert derfor jeg synes det er rart at Småen ikke synes denne ferdigheten fortjener så mye oppmerksomhet. Men det kommer vel en tid for det også. Nå er han altså kunstner, som leser litt når han føler for det.

Det går mot desember, og bursdagstid. Småen har allerede bestemt tema for bursdagen sin. Jeg visste egentlig ikke at vi skulle ha et tema på bursdagen en gang, jeg. Men etter bestekompisens dyreselskap, fikk jeg klar beskjed noen uker etterpå. Så temabursdag skal det bli! Og jeg håper vi får det til på en gøy måte, uten for mye stress. Det jeg gruer meg mest til, er å lage kake. For jeg har aldri pyntet en kake på en sånn fancy måte før. Jeg må finne en dag å øve meg på, men dagene går fort!! Helst skulle jeg ha bakt den uten at Småen så det også. Tricky. Jeg får gjøre det hos mamma’n min en dag, tror jeg. Ellers, så har jeg lyst til å fylle godteposene med litt andre ting enn godter også, men så vil jeg finne noe litt skikkelig, og billig til samme tid. Det er litt vanskelig det. Så, jeg får bare fortsette å google og søke. Det er mye fint på etsy, men selv om én ting er billig, blir ofte 10 ting ikke det. Ja-ja.

Vi har hatt kaninene i 7 uker nå, og de koser seg her. Vi hadde dem oppe på gjesterommet først, og da var ungene inne hos dem flere ganger daglig, men de siste par ukene har vi hatt en gjest boende, og da flyttet mannen dem ned i kjelleren. De har det fint der også, men Småen tør ikke å gå ned til dem alene, og Grynet får ikke gå ned til dem alene. Så nå faller mye av ansvaret på meg (jada, den voksne har jo alltid ansvaret), men før var det ingen sak å be Småen om å fylle opp høy og vann til dem. Nå tør han ikke uten og følges, og da blir det ofte like lett å gjøre det selv. De er fine, men gutten er den mest nysgjerrige og “imøtekommende”, om man kan kalle en kanin noe sånt. Han reiser seg opp på bakbena når han venter på tørrfór, søten.

Hare hopp!

Jada, dårlig på å oppdatere.. Vet det, vet det, vet det.
MEN, det skjer ting!

Jeg og ungene er veldig glad i dyr, selv har jeg hatt katt og ilder. Katt har jeg alltid vært svak for, men mannen har på ingen måte vært mulig å overtale til noe som helst dyrehold. Ganske steil motstander. Helt til for 3 ukers tid siden. Så fikk et vennepar seg kaniner, og jeg ymta frampå. Vet ikke om han innså at det kom til å bli ekstra trøkk på masinga fra ungene (og mora, hehe), men plutselig sa han “Ja, det kan vi prøve”. Det forlokkende for ham, var nok at kaniner var dyr som kunne bo ute, og det kan de jo. Det var jeg også innstilt på. Men.. Så leste jeg (nesten hele) “Rabbits for Dummies”, og da fikk jeg egentlig ikke noe lyst til å ha kaninene ute. Så vi skal faktisk prøve oss på innekaniner. Vi har et rom vi ikke er veldig redde for. Der står det nå bur og en innhegning jeg har laget av kompostgjerder og “strips”. Dere vet slike små plastbånd som brukes til å bunte sammen datakabler og ledninger. Dere som har meg på Facebook har sikkert sett bilder.

Da jeg skjønte at det var håp om husdyr, var det bare å smi mens jernet var varmt. Først måtte jeg bestemme meg for kanin eller marsvin? Jeg landet nesten på marsvin (og bestilte til og med en bok, som ligger i bilen vår, flunkende ny og helt ubrukt. Interessert noen?? Legg igjen en kommentar). Men landet tilslutt på kanin. Det finnes mange forskjellige kaninraser, og mange forskjellige oppdrettere i dette Norges land. Men på rekordtid så spurte jeg meg rundt, skummet raselister, og søkte etter oppdrettere. Jeg bestemte meg for rasen Mini-rex eller liten Rex, da de er i en såkalt mellomstørrelse, slik at de tåler litt mer enn f.eks hermelin og de pittesmå rasene, men samtidig ikke blir for store for ungene og håndtere.

Dessuten, så er de jo aldeles nyyyydelige – med den pjuskepelsen, de mangler et hårlag (eller, de skal ha veldig lav forekoms av dekkhår, og mest silkehår), og har derfor plysjpels! (Gleder meg til å koseh!) og så har de oppoverører. Ei på Facebook mente de så ut som slike påskeharer  på postkort, og hun har ganske rett i det. <3 Nei, de er altså vakre. Les mer om rasen: http://z11.invisionfree.com/Kaninregister/index.php?showtopic=76 Den ble først godkjent som egen rase i oktober 2010, og det er jo ikke et år en gang! Men glad at jeg ble tipset om dem.

Til alt hell, fant jeg en oppdretter i samme fylke som der jeg skal ta mitt samlingsbaserte studie. Yay! Og det har seg sånn at jeg er på samling akkurat nå! Eller, undervisninga ble ferdig kl.15 i dag, men jeg blir over til i morgen. Og i morgen, så blir jeg hentet av en meget behjelpelig oppdretter og hennes mann, og skal da kjøre oppover til småbruket deres for å se på, og å hente kaninene jeg skal ha. Gleder meg skikkelig til det! Vi skal ha en Mini-rex-mamma og ungen hennes. Valgte mammaen etter god omtale fra oppdretter (og bilder såklart), men unge kunne jeg få velge når jeg kom dit. Så da blir det en liten kaningutt som får komme sammen med mammaen sin til oss. Den lille blir Småens, og den store blir Grynets (men mest min til han greier å foreta noe stell, og være alene med dem. Og det kan han ikke på leeeenge enda).

Så jeg har lest meg opp på kaninhold, og når jeg kommer hjem i morgen er det med to små nye beboere i bagasjen. Heldigvis har ungene lagt seg når jeg kommer, så de får fred til å slå seg til ro uten å bli overrumplet av ivrige små barnehender. Buret står klart, og det aller meste av utstyr er også i boks. Er bare slike ting som å fylle på vann, høy og litt pellets som mangler, for det ville jeg gjøre etter at vi kom hjem, så det var friskest mulig. Og vi får dessuten med overgangsfór fra oppdretter, sånn at de ikke skal bli løse i magen sin. Så skal vi blande inn pelletesen vi har bestemt oss for å bruke etterhvert. Nemlig et merke som heter Oxbow. Det er ikke et merke man kjøper på Rema’n akkurat, men kaniner skal ikke ha mye pellets, så da synes jeg at det er likså greit at de får noe skikkelig, det lille de får.

Jeg er veldig sliten i hodet etter å ha vært på forelesninger i mange timer, både i dag og i går. Men foreleseren (var stort sett en), var ganske dyktig, og spredte undervisningen godt med pauser, og (relevante) filmsnutter. Vi har sett en del Kongsvik-snutter i helga, for å si det slik. Den serien må jo bare være en gavepakke til alle som underviser i noen form for pedagogikk, hehehe. Vår første muntlige gruppecase baserte seg på en snutt fra Kongsvik. Spennende Jeg tenkte jeg skulle være flittig student, og bestilte meg den boka vi ble anbefalt å lese først, samt at jeg lånte to andre på biblioteket. Men da jeg pakket i ganske stor hast torsdags kveld, og hadde lagt fram den boka som jeg hadde kjøpt; tror dere ikke at jeg på et eller annet vis glemte å putte den i sekken’a? So much for den lesinga.. Men jeg får heller lese når jeg kommer hjem. Får sette meg på sofaen inne hos kaninene mens de leker, og følge med dem med et halvt øye.

Jeg tror samlingsbasert studie blir fint. Og deltid er et gullpåfunn. I alle fall for slike som meg, som er dårlige på å samle hodet om en ting av gangen, og helst vil ha litt i både pose, sekk, lomme, pung, rumpetaske og veske. :p Virker som en grei klasse, og oppegående folk. (Og ene dama i klassen hadde med seg bitteliten baby på 2 måneder! Og når hun hadde babyen sin i sjalmeitai, mens hun sov, fikk jeg skikkelig bærebaby-flashback, og ble nesten litt babysyk. Men som jeg sa til henne, jeg KAN ikke bli babysyk nå. Så det!  Men jeg får jo kaninbaby da ”, )

Verdens herligste 2-åring!

Hipp hurra for Grynet vårt!

I dag fyller han 2, og på denne tiden for 2 år siden, var jeg faktisk ganske pigg (noe som var totalt uventet og veldig velkomment. For slik var det ikke etter første fødsel..), og satt muligens med ham i det elastiske sjalet som stort sett var hans lune rede de tre første månedene av livet hans <3

0-3 er min favorittalder. Det er en utfordrende alder, og han har vært mye sint (for temperament har vi da sannelig meg fått i godt monn) – men smil og lutter glede er aldri langt unna. Ingen kan vel stråle som en lykkelig 2-åring som nettopp har fått en eske med rosiner. Så er det så flott med den fasen hvor kommunikasjonen løsner mer og mer, og han får forklart oss mer og mer med ord hva han vil, tenker på og ønsker. Han hermer virkelig etter alt nå! Småen er det ubestridte idolet, og det er i søskenforholdet 2-åringens betingelsesløse kjærlighet kommer til syne. I det ene øyeblikket, kan han bli klubbet ned av broren, og i det neste kan han klatre opp i fanget til samme slager, og gi ham en god kos. Nag finnes ikke i den lille kroppen. Han tilgir straks, og elsker vidt, høyt og bredt. Når det kommer til Småen i alle fall. Han kan sture noe mer hvis det er jeg eller mannen som ikke danser etter den lille, men akk så kraftige pipa.

Dagen i dag, startet med at jeg sto opp med Småen, og la meg inn i senga igjen for å snuse litt på sovende Gryn. Han våknet raskt, og ble så liggende å fnise av skyggene hendene hans lagde på veggen, og så kilte jeg ham under de små føttene – og han fniste enda mer. Bliss!

Han er en ekte liten gadgetgeek, og før han fylte 2 lærte han seg bl.a uttrykk/ord for:

Telefon – “Hei-hei” (såklart)

Fjernkontroll – “Ditåtå”

Tv – “Deve”

Nintendo DS – “Dæs”

Data “Data’n”

Han har også lært seg hvordan han skal åpne tastelåsen på våre telefoner, så jeg måtte sette på en skjermkode i tillegg, den har han ikke greid å knekke, enda..!

Leker litt med tanken på å skaffe ham en iPod eller aller helst en mp3-spiller med android OS, men det er da så fryktelig dyrt, litt for råflott til en 2-åring som ikke har helt forståelse for gjenstanders verdi ennå. Men vi får se. Det finnes jo mye på bruktmarkedet også. Et utløp for denne gadgetdilla må han i alle fall få; han har skrellt av tasturet på en låne-laptop, og han greier å få til de merkeligste tastekomboer på vår stasjonære pc..

En musikalsk liten fyr, er han også, i aller høyeste grad. Jeg vet ikke helt hvor lenge han har sunget rent, men det har han i alle fall gjort hele sommeren. Lange tekstfraser, synger han også, selv om han kanskje ikke forstår helt hva han synger om. Jeg blir sittende, nesten andektig, når to små gutterøster stemmer i fra baksetet når vi hører på musikk i bilen. For det gjør vi alltid. Det er kanskje noe av det mest sjarmerende jeg vet om, små barnerøster. Av de han liker best, så er det vel mange av de tradisjonelle barnesangene som “Olle Bolle”, “Bæ, bæ, lille lam”, “Ro, ro” osv. “Ro, ro, ro din båt” var den første sangen han sang, akkurat som med Småen. Når han vil synge “Vi tar hverandres hender”, kommer han med den lille hånda si, og sier “Hold!”, og så må vi holde hender og synge. Det er dessverre vanskelig å få filmet når han synger, for da er det et eller annet som skjer (tidlig prestasjonsangst?), pluss at han ofte blir veldig oppsatt på å få se “bille” eller “baby”en på previewen bakpå, og glemmer helt å synge.

Dogåinga går også meget bra, altså – han kjenner alltid når han skal tisse, og sier alltid i fra når han må bæsje. Luksusproblemet vårt er, at siden vi har vent han til å gjøre fra seg overalt (bortsett fra i bleia, selv om han tisser i bleia), så tisser han virkelig overalt. Dvs, at hvis han går uten bleie, og vi ikke er der når han sier “På do” eller “På potte”, så gjør han sitt fornødne der det måtte passe. I sofaen, eller på gulvet f.eks. Det er drawbacket, så når han mentalt kobler at doen er stedet i alle tilfeller (med noen unntak), så blir nok bleia fjernet på heltid. Han er stort sett tørr på natta også, nå.

Et lite bilde av skattungen min, fra ferieturen til Gjøvik. Bildet er bare noen få dager gammelt. (Trykk på, for å forstørre)

I disse tider..

har i alle fall jeg tenkt masse, fundert masse, drømt mye merkelig.. Alle har vi vel blitt påvirket på et eller annet vis av det som har skjedd. Når alt tårnet seg opp, så fant jeg min glede i Narnia-bøkene fra C.S Lewis. Der rettferdigheten alltid skjer fyllest, og det gode vinner over det onde.

Så synes jeg disse første ordene fra denne sangen av Eivind Scheie er så vakre, og velpassende for denne anledningen.

Tenn lys

Et lys skal brenne for denne lille jord
Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor
Må alle dele håpet så gode ting kan skje
Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det

Uke 24: Ukens shoppingtips m.m

Lillebror har fått dilla på å pynte seg med klistremerker. Og det var jeg som lærte ham å gjøre det. Av og til så finner man jo på litt sånt som forelder. Da Småen var liten og hadde langt, krøllete hår, hendte det at jeg satte strikk i det når vi var hjemme. Hvis jeg forsøker å gjøre det på gøy nå,blir jeg møtt med den sureste, strengeste minen han har! Det er altså ikke snakk om. Så preget av omverdenens idealer og oppfatninger, er de alt når de er 4,5 år. Lillebror Grynet er jo da ikke fylt 2 enda, og har et åpnere, friere sinn.

Han syntes det var veldig stas, når jeg klistret et klistremerke i panna hans, viste ham i speilet, sa at det var pynt og at han var fin. Såpass mye stas var det, at det faktisk var helt krise når merkene falt av, og de ble så fulle av lo at de ikke kunne festes på igjen. Krise var det også den kvelden han kastet ned et merke på soveromsgulvet da han sto i senga si, og vi ikke fant det igjen. “Myyyynt! Myyynt!” altså pynt. Etter kort tid var vi tom for den egnede sorten klistremerker, den litt harde, tykke typen med litt mindre klister bak på. Vanlige tynne klistremerker klistrer litt for bra, det fikk Grynet smertelig erfare da jeg røsket av ett han hadde på kinnet. Fikk det av på andre forsøk, og han hylte. Stakkar!

I alle fall, akkurat da var jeg meget glad for at jeg hadde vært innom en nettside tidligere på dagen, etter å ha googlet meg fram til noe som “non-toxic tattoos for kids” (kan være lurt å føye til “temporary”). Da fikk jeg opp en fin amerikansk side, som sender til hele verden, og for kun 3$ dollar frakt.

http://www.tattoos4kids.com/categories.asp

Jeg bestilte en rekke forskjellige tatoveringer til begge guttene, i tilfelle Småen vil ha når Grynet får. Der har de nok tattoveringer for enhver (forelders) smak, alt fra dødningehoder til selvlysende apetatoveringer. Plukket som sagt ut et lite utvalg, så vi har så lenge den “mytte”-fasen til Grynet varer. Her er noen av de jeg bestilte til guttene:

Kommer tilbake med mer info om disse her når vi har mottatt dem. Flat Rate pakker tar vanligvis litt tid, men håper nå at de er her om et par ukers tid, i alle fall.

Et annet tips jeg kan dele her på tampen, var en nettbutikk jeg snublet over på www.tøybleier.no , på forumet der.

Nemlig Cheeks and Cherries – en nettbutikk i Storbritannia. Jeg var på utkikk etter billige Itti bittier, som er for dere som ikke er så inne på det, litt som Ferrarien i tøybleieverdenen. Sånne bleier som faktisk gjør det gøy å bruke tøybleier på ungene, fordi de er så fine. Final sale, hadde de på Limited Edition prints (jada, det kan være eksklusivt i tøybleieverdenen også, ser dere ). Jeg bestilte to, til en latterlig lav penge, som kom på under 200 pluss frakt. I Norge koster de samme bleiene over 200 for én. Det ble én Alt-i-ett, og én som på engelsk kalles Snap-in-one. Med innkneppbare innlegg altså. Akkurat nå ville ikke siden samarbeide med meg, så jeg skal se om jeg finner de to printene jeg fikk andre steder.

Denne på bildet er en onesize, men jeg bestilte i størrelse L, den størrelsen  har passet Grynet i snart ett år nå. Og hvis du synes den ser myk, fluffy og deilig ut, så kan jeg love deg at det er de. De er enda finere i virkeligheten på bilde.

Dette er også bildet av en onesize, men jeg bestilte L i denne også. Denne er en god del finere i virkeligheten enn på bildet. Modellene heter Retro bubbles og Aqua essence, i tilfelle noen skulle være interessert. Disse vil nok være igjen i det utvalget av bleier jeg velger å ta vare på når Grynet er ferdig med bleier, til en evt.nestemann, så det er ikke håp om å få kjøpt disse brukt av oss, dessverre.  (Jada, man kjøper og selger bleier brukt i tøybleieverdenen også, jeg vet det høres rart ut, men det blir ikke noe mer rart enn å kjøpe og selge brukte klær. Bleiene blir rene i maskinen)

Lekeland!

I dag var det som de fleste vet, helligdag. Og det betyr at barnehagen er stengt. Været her oppe er crappy, selv om det skein litt opp i går, har det vært gråvær lenge nå. Så da vi fant ut at mannen skulle opereres, så sa jeg “du, vi må gjøre et siste sprell med ungene før du blir immobil i fire uker!”, og han var heldigvis enig. Jeg bestemte hvor, hva og med hvem (hehe, han er ingen tøffel, men å organisere sånt, det kan han liksom ikke med)  – og valget falt på innendørs aktivitet i form av lekeland, i Trondheim.

Jeg røpet ikke så mye til Småen om det, for ofte blir det for lenge å glede seg til noe som skjer om for mange dager. Så han fikk vite det et par dager før, og først i går fortalte jeg hvem vi skulle dra sammen med. Og han ble såå fornøyd. Natta i natt ble kort, for å si det slik. Han våknet klokka 6, og da jeg sto opp med Grynet 1 time og 15 senere, spurte jeg “Våknet du så tidlig du, da?” (Han pleier å drøye til 0700, 0630 i alle fall) var svaret “JA! Æ gleda mæ sånn, æ drømt at æ va i leikeland!” *smelt* Tiltross for at det var en goood kjøretur dit, så rakk vi både frokost, frokost-barnetv med mer når de våknet så tidlig. Da alt var pakket og klart, satte vi kursen mot Metro (gee, jeg holdt på å skrive retro der, hehe) Lekeland på Tiller. Vi kjørte bak den koselige familien som vi dro sammen med, som har to barn på samme alder som våre, pluss en nydelig liten nr.3 som bare smiler og smiler, og sover litt. <3
Vel framme, løp guttene inn, og kunne ikke få av seg skoene fort nok. De var allerede langt oppe i stativene da vi voksne fikk betalt, og der befant de seg stort sett resten av dagen. Vi var der i flere timer, for vi vant ut at når klokka først begynte å passere 2, og de største sovnet på tur hjem, så ville de ikke ta kveld før seeent, så vi fikk mye igjen for pengene vi betalte i inngangsbillett. 320,- for en familie (maks 2 voksne). Hoveddelen besto av et gigantisk klatrestativ med tunneller, ballbasseng, trampoliner, sklier i flere fasonger og lengder, taubroer osv. Helt topp for to aktive femåringer (ait, ait, Småen er bare 4,5 da). En litt mindre del, besto av stort sett det samme, men der var det også kanoner, som man kunne skyte små, myke baller med. Veldig artig for de store tøffe gutta (og jentene. Men nå var det en overvekt av gutter den ene turen jeg var inni der), og litt artig for de mindre som greide å finne ut av hvordan man fyrte av. Småen greide ikke det, så han syntes ikke det var så stas. Der var også lyset av en lang stund, med lyseffekter og blacklight. Småen reagerte på “skumle øya på veggen” (altså, skumle øyne på veggen), det kunne han fortelle meg om etterpå, når jeg spurte hva han syntes om kanonrommet, nemlig. Men det la ikke noen demper på stemningen, selv om han ble litt nervøs akkurat der inne.

Oppe var det et lite område for de små, med sykler, hoppeslott, gyngedyr, ballbasseng og sklier. Her var det egentlig aldersgrense på 3 år, men både våre største og andre større unger ble veldig tiltrukket av hoppeslottet, og vi fant ut at det var ok, så lenge ikke noen yngre barn måtte vike for de større. De minste likte seg også her, men Grynet han ville helst være med pappa i det store anlegget. Jeg skled på en av de lengste skliene med ham to ganger, og huttetu for en fart vi fikk! Jeg prøvde å bremse, men det gikk svinefort fordi (en gutt utbrøt forbauset og beundrende da jeg kom ned andre gang med Grynet i fanget “Du sklei kjempefort, du!!”). Veldig glad for at det ikke sto noen små i veien da, for å si det sånn. Det opplevde nemlig mannen da han skled i en tunnelsklie med Grynet, og han har to fine svimerker på albuene som minne om dagen i dag Og ellers så spiste vi medbrakt og koste oss. Dvs, det sto visst et skilt om medbrakt ikke tillatt, men vi hadde pakket med mye greier begge familiene, og så kjøpte vi slush til barna, kaffe til de som drakk det, og litt til der på huset.

Dagen ble avsluttet på Maccern, og der sprang også barna fra seg i lekeapparatene der. Hvor tar de all denne energien fra?? Virkelig, Småen våknet klokka 6, og 1700 var han i hundre inne på Maccern.. Snålt, og litt sjarmerende. De som bestilte burgere, kommenterte at det smakte papp (som vanlig), men jeg spiste salat, som er helt ok, men ingen höjdare, og pommes frites ved siden av. Helt kurant, men da syntes jeg nesten Burger King sine sist uke var bedre(??!!). Så, nå har vi vel gjort unna de to gangene i året vi drar på MacDonalds eller BK, tenker jeg. Hoho. Men dere må ikke tro at de små sovnet i bilen på vei hjem, tiltross for matte, grå fjes, med lykkelige utslitte øyne. Nei, de holdt koken hele veien hjem, og Småen hadde sågar en dorequest et kvarter uti turen, som tok et kvarter i seg selv, og endte uten resultat – da pinlig mange hadde vært og tatt i dørhåndtaket, og kremtet utenfor doen……. Så det ærendet ble unnagjort på doen hjemme, og ja, de sluknet som lys da de kom i seng. I morgen venter freddan, jeg skal på jobb, men har fri lørdag. Og snart kommer operasjonsdagen. Puh.. Men var det et poeng her noe sted? Ja, poenget er “METRO lekeland, på Tiller, kan varmt anbefales alle med barn mellom 0-6″ Og sikkert for de fra 6-12 også, men det er litt vanskelig å gjøre seg opp en formening om det, ettersom vi ikke har så store barn.

Jeg glemte fotoapparatet (vi er altså helt garantert å glemme kamera når vi skal noe sånt. Glemte det til og med når vi skulle til legoland. Shame on us!), men skal høre om de andre fikk noen fine bilder, for de husket selvfølgelig kamera.

God snart helg!

Tida går – det er vår

Maks dårlig ordspill, jeg vet det. Men det har skjedd en god del her siste tiden.

Jeg har fått meg stilling som ekstrahjelp! I nabokommunen, motsatt vei av dit ungene skal i barnehage og alt slikt, men i og med at det er senterjobb, så går det greit å skysse dem i barnehagen før jeg rusher avgårde til jobb, og pappaen tar seg av hentinga. Så har vi jo en mormor som bor ti minutt unna barnehagen også, om det skulle knipe (og hun har fri). Veldig glad for det, ikke mange som lyser ut ekstrahjelpstillinger – eller, i alle fall ikke så mange som er så fleksible som min arbeidsgiver og kolleger hittil har vist seg å være. Glad for det! Særlig når det nå viste seg at mannen skal opereres i foten sin igjen, og vi fikk så mye som en drøy ukes varsel.. Jippi….. Så, det blir en del logistikkutfordringer de neste ukene i kjølvannet av operasjonen, men vi må vel få det til på et vis.

Og så har jeg kommet inn på deltidsstudier til høsten, hurra! Nå får jeg prøve meg på en miks av litt hjemme, litt jobb og litt student – som jeg håper blir god og ideell for meg, og oss som familie. Det er i alle fall så langt morro og jobbe litt igjen, det er jammen leeenge siden jeg har jobbet andre steder enn i hjemmet. Spent på hvordan studiene blir når de starter opp i september. Må huske på å takke ja til plassen også, når SO åpner opp for den muligheten. Både fly og overnatting er bestilt, så bummer om jeg glemmer å takke ja til plassen..!

Der var vel de tre største hendelsene i nær fortid og fremtid oppsummert greit i to avsnitt. Ellers, så har våren vært bemerkelsesverdig varm til trøndervår og være, og alt blomstrer, spirer og gror som det aldri gjør ellers i mai. Det sagt, nå ser det ut som om været er tilbake i den gode gamle tralten med sol en dag, regn to dager, sol en dag, regn to dager osv. Og aldri varmere enn 15 grader, men-men. Man kan se ut av vinduet å late som om det er sommer, i alle fall. Jeg er litt distre og treg, så jeg har fått en award og en “spørris” fra to andre bloggere, så tenkte likeså godt å ta dem nå.

Det jeg skal er altså å skrive 4 ting jeg har gjort i dag, 4 ting jeg ønsker meg, 4 ting jeg liker dårlig, og å sende utfordringen videre til 4 andre.
4 ting jeg har gjort idag:

1) Handlet inn barnematsupplies for et par uker på butikken sammen med ungene
2)Laget blomkålsuppe (hjemmelaget)
3) Irritert meg over at fraktkostnadene fra en dykkerside i USA var så dyre. Hadde tenkt å bestille et snorklesett til Småen, men det blir vel noe ræl fra en lekebutikk i stedet.
4) Hatt hjemmedag med go’guttene mine
4 ting jeg ønsker meg:
1) Oppholdsvær
2) El-naturalistasko
3) At flere skal dele min oppfatning om at Jesus er en ganske fin fyr.
4) Nytt kjøkken……………….!
4 ting jeg liker dårlig
1) Når voksne gjør ting som barn må lide for
2)Migrene
3)Nød og urettferdighet i verden
4) Sutring

Jeg sender utfordringen videre til:

Serafin

Therese

Elise

Så var det awarden, fra den gode Viola (Vet ikke om den er så fortjent, så slapp som jeg har vært på bloggfronten men, hum-hum)

Sannelig så følger det med noen svar-greier til denne awarden også. Setter i gang, og så ser jeg hvordan det ender.

1.Ta opp nærmeste bok og slå opp på side 18, linje 4. Hva står det der?

“Han har rett når han snakker om “et vedvarende forhold” som den ene tingen vi alle trenger.” Fra boken “Livsviktige spørsmål – En praktisk innføring i kristen tro”

2.Hva var det siste du så på tv?

Fantorangen. Men, sånn for min egen del: The Simpsons

3.Bortsett fra datamaskinen, hva hører du nå?

En fugl som lager snodige lyder utenfor vinduet.

4.Når var du sist ute og hva gjorde du da?

Jeg gjetet barna i hagen (eller, heter det “gjette”? Gjetet hørtes så feil ut, plutselig)

5.Hva har du på deg nå?

Undertøy, jeans, sokker, singlet og en syrinrosa cardigan..

6.Hva var den siste filmen du så?

Mission Impossible 3, sammen med mannen, alt for sent i går kveld.

7.Skulle du overveie å flytte til utlandet?

Ser ikke bort i fra det. For en kortere periode, i alle fall.

Denne skal jeg liksom sende videre til 7, men jeg antar at det vil være vanskelig å finne 7 som ikke allerede har fått denne. Men uansett, så sender jeg den videre til:

AB

Berit

Edith

Cathrine

Ellers, så var jeg og eldstemann sammen med en vennefamilie og så “The rock’n'roll wolf” på Trøndelag Teater for noen dager siden. Jeg må si, ANBEFALES virkelig!!! De var utrolig flinke, og jeg tror det må ha vært den beste familieforestillingen jeg har vært på. Hvis dere har sjans til å få tak i billetter, så dra i vei. Det passer for alle! Men forestillingen er lang, og begynner sent på ettermiddagen, så Småen var nok litt for trøtt på slutten, i og med at han vanligvis legger seg en halvtime etter at stykket begynte. Han er også litt engstelig av seg, men reagerte mye mer på “Elias og jakten på havets gull” – og har snakket mye mer om den skumle polardronninga som var med der, enn hva han reagerte på og snakket om ulven i denne forestillingen. Et genialt grep de hadde gjort, var å la ulven “varme opp” publikum uten parykk. Hvor han henvendte seg til oss voksne, da det var noen av oss som kunne bli engstelige for ulverollen under showet. Han fortalte at han var bare en skuespiller som het Pål, og ulven var bare en rolle han spilte. Vi humret godt, vi voksne da, altså. Jeg skulle faktisk ønske at jeg kunne få se stykket en gang til, men har nok ikke råd til det, billettene var pricy, men det må de nesten være for å få et så stort maskineri som dette til å gå rundt. For den som har et nært og kjært forhold til filmen, så kan jeg si så mye som at kostymer og sminke følger godt opp fra filmen, selve storyen er kun basert på filmen, og tar nok sine egne trønderske (og nymotens) vendinger – så ikke kom med forventning om en tro filmkopi. Men ellers, dra, dra, DRA og se den! Det ryktes om at forestillingen skal settes opp i hovedstaden i nær framtid også, men regner med at den trønderske sjarmen blir omskrevet til da.